tirsdag 19. oktober 2010

Avogtil

les eg fine bloggar og tenker at eg og vil skrive fine ting som kan berøre og stryke andre ømt i hjertet. Korleis får ein til det ? Og er det noko poeng ? Kanskje bildene mine er mi berøring. Eg veit ikkje og veit ikkje om eg vil vite.

Men når hausten er på sitt vakraste, så kjennes det herlig å krype heilt ned på magen og la flammane frå sola fylle linsa medan eg trykker på lukkaren og berre veit at dette er rett.

3 kommentarer:

  1. S u k k .
    Du seier du ikkje veit om du vil vite, men eg vil berre seie at du har ingenting å uroe deg for.

    SvarSlett
  2. Du sier noe...kaver med de samme tankene av og til jeg også! Men jeg tenker som så at man har sitt eget preg på både bilder og tekst - og det får være nok! :)
    Selv titter jeg jo innom bloggen din fordi jeg liker den!
    Vakkert bilde med nydelig høststemning!

    SvarSlett