tirsdag 10. mai 2011

Hundreogsekstiende innlegg

Pust inn.

Pust ut.

Vi driver å puster heile dagen. Mest ubevisst. Sjelden så djupt at vi kjenner det heilt ned i magen.
Når vi var små gjorde vi det, kvart einaste andedrag var djupt og inderleg.
Kor tid begynner vi å puste kortare ? Kor tid begynner vi å bli redde ? Kva utløyser det ?

Eg har holdt på litt med meditering i periodar og då er pusten essensiell. Det å kjenne bevegelsen i kroppen ved kvart innpust og utpust. Det å gi slipp på og ta i mot. Ein rytme som følger deg frå fødsel til grav.
No er det lenge siden eg har fokusert på pusten min og egentlig er dette innlegget berre ein huskelapp til meg sjølv. Om å være meir i pusten min.

Eg trur pusten er det som bind kropp og sjel saman. Jada, eg veit - det høyres superalternativt ut. Men eg trur det likevel. :)

Pust er jævlig viktig. Note to myself.

Bildet er linka.

3 kommentarer:

  1. Pusten! Den hadde eg gløymt. Må byrje å meditere att.

    SvarSlett
  2. ah - nydelig innlegg
    skulle gjerne lært meg å meditere.
    har også hatt lyst til å prøve yoga.
    men har ikke hatt TID..! eh?

    holdt på med tai chi ei stund. det var deilig!!
    skulle ønske jeg kunne hatt fast "ta vare på meg selv-dag" i uka. eller kanskje omvendt - en jobbdag og resten ta-vare på-meg-selv!! ? :)

    du er fin!
    og har en herlig blogg
    beste hilsner
    fra
    Åpent hus

    SvarSlett
  3. jeg har forresten lagt deg til i bloggrollen min. :)

    SvarSlett