Det har vore ei ufatteleg veke. Det har skjedd så mykje at hverken hodet eller hjertet mitt klarer å fatte alt sammen. Kontrastane har vore så store.
Forrige fredag var heilt ufattelig vond. Ein mann sin galskap tok livet av syttisju mennesker. Dei fleste unge og engasjerte. Eg vil ikkje forstå, eg vil ikke akseptere.
Men størst av alt er kjærligheten. Vi har røyst oss samla og vist ryggen til frykt og hat. Og omfavna kvarandre og det vi trur på. For vi er så heldige fordi vi bur i Norge. Eit av dei friaste landa i verda. Og no kanskje også det sterkaste landet i verda.
La lyset frå nord spre seg over heile verda.
stor klem til deg
SvarSlettog alle andre i vår varme bloggverden og utenfor
sommerhilsen fra
Åpent hus
<3 Nydeleg og verdig
SvarSlettFine ord til ettertanke. Ja, det har vært en vond tid dette, følt meg litt lammet av det hele. Men vi reiser oss nok igjen! Klem til deg!
SvarSlett