Nokre gonger byr livet på utfordringar som krev balanse.
I dag står eg i ei slik. Eg får mest lyst til skrike og brøle og sei at nok er nok.
Samtidig veit eg at løysinga på utfordringa ligg i å trekke seg litt tilbake og få oversikt.
Komme til bunns i grumset. For deretter å forebygge at det gjentek seg.
Eg må være lagspelar. Eg er avhenging av andre for å få det til.
Eg må øve meg i balanse.
Det er en kunst det der, ta hensyn til andre og være tro mot seg selv samtidig.
SvarSlettFint bilde!
Å trekke seg tilbake er sterkt undervudert!
SvarSlett