Eg blåser alle tankane mine inn i ein heliumsballong. Eg binder ballongen fast i hjartet.
Det river og røsker. Gjer vondt. Gjer godt.
Eg vil klippe over snora og sleppe ballongen fri.
La tankane leve sitt eige liv. Over hustak, tretopper, skyer - heile vegen ut i atmosfæren - som til slutt tvingar ballongen til å sprekke.
Med utsikt over det heile svever tankane ned.
Dei lander i perfekt orden og gir meining på nye måtar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar