Ein runde i trommelen

Eg sneik meg til eit bilde at eldstemann og ein kompis tidligare i vinter.

.

Full av pågangsmot heiv eg meg rundt å oppretta facebook-side, ny blogg og ny instagramkonto.

Eventyret skulle begynne. Det viste seg etter kort tid at eg smurte meg for tynt utover, 

eg blei for sjølvbevisst og min indre kritiker slo ut i full blomst.

Fram til dette stuntet har fotografering vore min ventil, min plass å være autentisk og ekte,

mitt rom å være kreativ i. 

No er facebook-sida sletta, eg deler gamle arkivbilder på instagram og den nye bloggen 

vil bli oppdatert med ujevne mellomrom. Det kjennes befriande. 

Samtidig er eg takknemlig for denne runden i trommelen av følelser og frykt. 

Alt er som det skal være.

Med hjartet som kompass og kamera rundt halsen, går eg vidare på vegen min.

Det kjem til å bli bra.

.

Og så synes eg du skal sjå denne, fordi den er så rar og fin.