På sidelinja

Å fy flate no går det fort i svingane her. 

Har mest lyst å stå på sidelinja og sjå toget "Kvardag" suse forbi.

Men her er det berre å hoppe på og forhåpentligvis få styring på det heile.

Det er mange vogner på dette toget og det er vanskelig å få oversikt. 

Eg har iallefall lagt bokbind på x-antall bøker, blitt mamma til ungdomsskulegut (føler meg altfor ung til det), stått opp tidlig kvar morgon fire dagar på rad (burde være ei lov mot slikt), vore bekymra, vore letta, vore uten nett, tv og telefon (det er då ein kjenner kor hekta ein er), shoppa med tenåringen pluss pluss. 

Fjok!

(familien sitt uttrykk for "å fytti grisen" og andre lignande uttrykk. Trengs sterkare uttrykk så bannar vi !)

Fotografering og redigering og slike kjekke ting ligg i skuffen og ventar så lenge.

Og så er det dette med valg då. Ikkje politisk altså. 

Personlige innfløkte valg, må vite. Sånne djupe spørsmål som krev meditasjon og ro.

Dette valget får magefølelsen min til å vri seg i eit inderlig "ikkje gjer det",
samtidig kviskar samvittigheten lett "jo, det trur eg du bør".

Trur eg får angstanfall av heile greia, tyngre å puste er det i allefall.

I hjartet veit eg kva eg skal velge.

Handlar berre om å være sterk nok.

God helg alle!