Under overflata
finns alt det du er.
Avogtil slår mennesker og opplevelser sprekker i overflata
Du kan sparke og skrike og motarbeide alt du vil
Men det går ikkje
Det kan være forelskelse.
Ein god venn som held opp spegelen.
Ei setning i boka du les.
Ein song på radioen.
Uansett er det ei
berøring.
Så sprekker overflata og lyset kjem til.
Det kjennes godt.
Andre gonger vondt.
Det kjennes som om ein ikkje fortjener det.
Ikkje ønsker det.
Ikkje orker det.
Men held ein det ut,
så er belønninga så uendelig god.
Eg har ikkje
utholdenhet.
Skal øve meg på det.
Eg treng å tillate fleire sprekker i overflata.
Så fint skrive. Alle hadde nok hatt godt av fleire sprekkar.
SvarSlettVeldig vakkert skrevet om det mange av oss sliter med - kanskje de fleste? Å ta spranget, åpne seg for omverdenen er ikke enkelt. Redsel for avvisning, eller tanker om å bli "avslørt" plager nok mange av oss. Fine tanker og flott illustrert! :)
SvarSlettBra bilete til tekst eller omvendt... ;-) Er ikkje berre-berre å føle at der er for mange sprekkar heller...
SvarSlettDu er så flink med ord, Hege. Ikke bare med kamera :)
SvarSlett