Eg blir så overvelda over kor vakkert hausten
dekorerer omgivelsane mine.
Med handa på hjartet, eg har aldri tatt inn ein haust sterkare enn denne.
Fargane, lufta, lyset.
På mi vandring med kamera(ten) i dag
såg eg ting eg ikkje har sett tidligare.
Det har vore der,
men likevel usynlig.
Det å fotografere lærer meg
om og om igjen å være våken og tilstades.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar