They are us

Eg leser ein del og ofte dukker det opp 

små utdrag og setninger som kjennes litt ekstra. 

Eg har tenkt på å skrive dei ned, men det har liksom ikkje blitt.

I sommer kjøpte eg små post it-lapper på TGR,

eg limer nokre av dei bakerst i boka før eg begynner å lese.

Då er det enkelt å merke det eg vil ta fram igjen.

Her kjem noko av det eg har samla på i haust;

De neste sekundene følte jeg meg fryktelig pinlig berørt overt av 

vi to sto der side om side, knyttet til hverandre gjennom ydmykelsen,

at vi nærmest sto der og så avvisningen rett i ansiktet.

                                                                           Gå aldri fra meg, Kazu Ishigura

For alt har liksom i seg sin motsetning, skyggen, kortsiden, hva når snøen smelter.

.

Og det var sånn gravstein du veit, med bilde av henne, før hu frika ut,

og det er et fint bilde egentlig. Du ser liksom trynet så godt.

                                                               La stå, Ingvil H. Rishøi

                                                   (novellesamling)

Løvet lå i de våte gatene som gul snerk på asfalten.

.

Han la merke til noen grå hårstrå i nakken hennes, som om de hadde visnet.

.

Det var overskyet vær og null grader. Byen var grå. Gatene var grå. 

Himmelen var grå. Menneskene gikk i ett med sine omgivelser.

.

… det var som sagt september og luften var klar som et forstørrelsesglass…

                                                                     Noen som elsker hverandre, 

                                                                Lars Saabye Christensen

                                                  (novellesamling)

Creative work is not a selfish act or a bid for attention on the part of the actor.

It´s a gift to the world and every bein in it.

Don't cheat us of your contribution. Give us what you've got.

                                                                            the War of Art, Steven Pressfield